Etter å ha lest boka hans «Brave new world» sent i mars så viste jeg at dette var en filosof som er verdt å snakke om. Hans tanker var ikke bare en tenker forut for sin tid, men hans verk kan tolkes som skremmende like hva han forutså. Hvis vi ser på den verden vi lever i så kan man lett se en verden fylt med populisme, feilinformasjon, store narkotika problemer og overdrevenhet hos individer. Dette maler et bilde av en dystopi som mennesker før aldri ville ha trodd de skulle få oppleve. Det er her den britiske filosofen og forfatteren Huxley kommer inni bildet og hvor hans skrifter og bøker som han skrev med satirisk intensjoner skulle få rett i mye av hvordan det moderne samfunnet funker.
Introduksjon
Aldous Huxley var født i 1894 i England og vokste opp i en familie hvor deler av familien hans var forskere, mest kjent er vel hans var, Thomas Henry Huxley som var en zoolog som var kjent under kallenavnet «Darwins bulldog», mest fordi han forsvarte Darwins utviklingsteori. Han fant oppfant opp ordet «agnostiker» og var den første som skrev ned sammenhengen mellom at kanskje dinosaurene som overlevde er forfedrene til dagens fugler. Selv som liten var Huxley en som snakket om det rare ved ting, og likte å få frem hans tanker rundt dette gjennom tegning. Huxley hadde egentlig planer om å bli en lege, men på grunn av en øyesykdom han fikk i tenåra så ble synet hans svakt og dette gjorde så han mista muligheten til å bli lege, og bli med i militære, hvilket var hans andre valg for karriere. Etter dette valgte han å gå på skolen Oxford, og studerte engelsk litteratur, og underviste på en skole hvor han var læreren til George Orwell, mannen bak bøker som «animal farm» og «1984». Han fant ut at å undervise ikke var hans greie og på 20-tallet begynte han å jobbe i en kjemisk fabrikk. De strenge reglene rundt effektivitet og kvantitet han opplevde her viste seg å bli stor
inspirasjon for hans senere verk «Brave new world» som jeg nevnte på starten. Denne fabrikken var for å sitere Huxley «an ordered universe in a world of planless-incoherence», han referte til menneskets konstante jobb mot fremskritt og orden over alt annet. På 30- tallet giftet han seg med en belgisk flykning og fikk en sønn. De flyttet til Italia etter de kom ut de var assosiert med «bloomsbury gruppen», en gruppe med venstreliberale som var, blandet annet, imot militariseringen av England. Det var her i Italia han skrev hans tidligere nevnte «Brave new world». I 1937 flyttet han og familien til Hollywood hvor han levde livet som en hindu og tok opp meditasjon og en vegetariansk livstil. Hans lønn økte også kraftig i Amerika ettersom han jobbet som en manusforfatter. En del av disse pengene gikk til jødiske og forfattere på venstresida for å hjelpe de ut av nazi-tyskland. Det var også på denne tida han ga ut sitt første ordentlige filosofiske verk «the perennial philosofy». Huxley var en av de som trodde at alle religioner deler en felles sannhet, men blir tolket på flere måter. Så en kristen, og en hindu trodde på akkurat det samme. De hadde bare forskjellige måter å vise det på. Dessverre døde hans kone etter dette. Han giftet seg igjen med en fiolinist og han selv fikk påvist kreft i 1960 hvor han ga ut sin siste bok «island». Hans siste ønske før han døde var 100ml med LSD rett i musklene. Han døde på samme dag som C.S Lewis og JFK
Hans bøker og tankegang
Brave new world var den første boka han ga ut, og i den ser vi at automatisering og orden er det eneste som er igjen av samfunnet. Barn blir laga i kunstige livmødre og delt opp i klasser avhengig av hvor smarte det er, og hvor mye arbeidspotensiale de har. Alle her syns dette systemet er helt topp og ville ikke hatt det på noen annen måte. Folk som enten har en dårlig dag, eller opplever å stille spørsmål mot systemet blir tildelt soma, som er at stoff som gjør så folk slapper av og ikke tenker på det som plager dem. Settingen i boka er veldig inspirert av Henry Ford, mannen som fant opp samlebåndet, og selv grunnverdiene i samfunnet er grunnpilarene i hva man kaller fordisme. Disse er da: Masse-produksjon, homogenitet, forutsigbarhet og forbruk. En annen person vi ser det skinner veldig av her er Darwin og hans ide om at sex betyr glede. I boka ser vi at staten ikke bare oppfordrer innbyggerene til å ligge med hverandre, og at monogami er forbudt, men de har til og med en sex-ofon som kan spilles for å «få ting i gang». Her støttes tanken om å maksimere glede, men ikke for at menneskene skal ha det best, men for at glade mennesker jobber best og det betyr at effektiviteten øker.
Ikke bare er dette en ekstremt viktig bit av litteratur, men ofte blir Huxley sett på som motsetningen til hans tidligere elev, George Orwell. Niel Postman skrev det slik at «Orwell feared those who would deprive us of information. Huxley feared those who would give us so much that we would be reduced to passivity and egoism. Orwell feared that the truth would be concealed from us. Huxley feared the truth would be drowned in a sea of irrelevance”. Huxley tok selv og skrev en kommentar til Orwells bok 1984, hvor han skrev «with the next generation I believe that the world leaders will discover that infant conditioning and narco-hypnosis are more efficient, as instruments of government, than clubs and prisoners and that the lust for power can be just as completely satisfied by suggesting people into loving their servitude as by flogging them and kicking them into obedience”
Hans neste bok “the perennial philosofy» fikk vist frem hans filosofiske side hvor han argumenterer for en grunnleggende sannhet
som alle bøyer seg etter, og eksistensen for flere verdener utenfor våre fem sanser. Hans pessimisme forblir i denne boka også i hans skildring av hvordan verden er et kjærlighetstomt sted hvor nye religioner oppstå hele tiden, og regionen hvor tid var deres nye gud, og hvor fremskritt, teknologi og nasjonen var bærebjelkene. Huxley var på et TV-intervju engang hvor han snakket om denne boka og hvor han snakket om at han så på overbefolkning og ressurskontroll som det største problemet vi har i vente. Nye studier i dag sier at befolkningsveksten vil ta av i 2050 så vi får håpe det ikke er så stort problem som han snakket om. Han tar også opp hans tanker om at vi mennesker alltid skal sette opp ting i hierarkier , hvordan ny teknologi brukes for å feilinformere og hvordan politikere og filmstjerner viste seg frem for en naiv befolkning.
Huxley bestemte seg for å prøve psykedelisk narkotika i 1953 og skrev det ned i boka hans «the doors of perception». Han beskrev det som interessant at han kunne tenke klart selv om hans forståelse av det rundt han blir gradvis verre. Det var ikke før han gikk ut å så på salongen ute dette ble utfordra og han beskrev det som «hvordan det føltes å være schizofren». Hva han vil ha frem er at mennesker har alltid prøvd å overgå oss selv. Dette kan være i form av alkohol, tobakk eller sterkere saker. Han mener dette i seg selv er sunt, men at vi trenger sunnere måter å oppnå dette på.
Hans siste bok «Island» forteller oss historien om en journalist som ender opp på en øy hvor det bor en stamme av fredelige mennesker som prøver alt for å leve i øyeblikket. Vi kan også se dette i at fuglene på øya er lært til å rope «oppmerksomhet» for å minne folka på at de skal leve i nåtiden. Folka på denne øya opplever også mye sorg, mediterer, tar psykedelisk narkotika og lever polyforhold uten skam. Folka her lever med tankegangen at dere som individer må komme foran den konstante jakten på fremskritt. Det er viktig å merke seg at i denne boka har mye av de samme temaene som i «Brave new world», men her kommer de frem på en positiv måte, og viser hvordan det ikke må være konstant negativt rundt disse tingene når de brukes riktig. Et eksempel vi ser er at i Brave new world er narkotika brukt for selvmedisinering og doping av massene så er de brukt i Island for det sosiale og for å kunne tenke på en annen måte.
Huxley en tenker, filosof og forfatter, en som var langt foran sin tid. En person som fikk psykedeliaer sett på med nye øyen og en mann som er kjent for å se verden for det den er. Vi mennesker er livredde for å ikke bevege oss fremover, men når vi går så fort at vi ikke kan henge med mentalt og fysisk. Det er da problemer oppstår. Vi må tørre å ta to skritt tilbake og beundre hvor vi er nå, ikke bare hvor langt fremover vi kan komme. Hvis du har muligheten anbefaler jeg veldig at du leser noen av de bøkene jeg har nevnt i denne teksten. Det er verdt det og skinner virkelig lys på noen sider av oss som vi kanskje ikke selv er klare for å møte.
