«Hvis du kunne oppleve dette (livet) igjen og igjen, ville du gjort det?»
Hva betyr det engang? Nietzsches dytt for at vi som individer skulle revaluere våre verdier var sentralt for hans filosofi. Istedenfor å gå ut ifra at ting vi er lært opp til er riktig, eller feil er absolutte. Istedenfor å støtte en slik tankegang som at det er alltid riktig å være snill mot naboen din, tok Nietzsche jobben som en arkeolog for å lete tilbake til hvorfor vi hadde den moralen vi hadde, og hvordan den ble formet slik den er forstått nå. Hva han fant ut var det at våre moralske lover er ikke gitt som noe absolutt eller universelt. Det at lovene mange av oss har så integrert inni oss ikke er absolutte kan føre til bekymring, og tanken om at for forståelse av verden kunne vært helt annerledes.
Hvor skal vi da gå herfra? Hvis vi ikke har et moralsk kompass som kan lede oss? Selvfølgelig kan vi ikke bare kaste vekk historien som har skjedd. Det er ikke poenget, vi trenger en fortid for å kunne bygge på en fremtid. Nietzsche beskrev det slik som at vi er som vanndråper i en foss, konstant dyttet fremover av hva som har skjedd tidligere. John Kaag skrev en bok som heter «hiking with Nietzsche» hvor han beskriver en stein i de sveitsiske alper, hvorav dette er den samme steinen som Nietzsche refererer til i noen av hans verk. Det er ved denne steinen begrepet «Eternal recurrence» og formularen som fulgte med kommer fra, men hva er denne formelen?
Formelen er like fyll med skrekk som at den er brilliant. Nietzsche ber oss se for oss en tid hvor vi er helt mo spikk alene. Mens vi eralene kommer det frem en demon som deler at det livet du lever nå vil skje igjen, og igjen og igjen, alt godt og vondt som har skjedd med deg vil gjenta seg selv, hver eneste triste dag, hver opplevelse av å miste en nær, hvert eneste knuste hjerte vil skje om igjen og om igjen i evigheten for de fleste hadde dette vært et mareritt. Schopenhauer har sine tanker rundt dette og sier at «en mann som for oppleve to eller tre generasjoner er som en man som går på den samme oppvisningen to eller tre ganger. Tingene er bare ment for å ses en gang og når ting ikke kan overaske eller lure oss lengre så forsvinner effekten helt.
Det å leve det samme livet om igjen og om igjen hadde vært kjedelig, og på mange måter ubehagelig, men Kaag mener at hvis et slikt senario skulle vært sett på som en utfordring
«A challenge or better, a question, that is to be answered not in words but in the course of life». Hvis dette hadde vært tilfelle hadde små valg fått mye mer betydning.
Dette vil betydd at vi måtte tenkt mye mer over hva vi gjør og hvordan det skaper en mening for oss. Hvis du skulle endt opp med å gjøre det samme i evigheten ville du sikkert hatt et ønske om å velge den riktige tingen å gjøre.
Hvis vi nå trekker inn formelen om demonen på rommet ditt når du er helt alene så kan vi se at dette inntreffer uavhengig om hvilket politiske synspunkt du har, religion du følger og generelt alt som har med deg å gjøre. Det eneste som betyr noe er at du er helt alene. Dette betyr at bare du kan bestemme hva som er rett og galt til slutt og denne byrden som bygger på hva historien har gjort før deg og deres unike potensiale av individene vil mest sannsynlig skygge over vår eksistens med deres verdier. Nietzsche mener også at for å kunne mestre denne måten å leve på så må vi lære å elske selv det mest uønskede alternativet i livet. Gjennom å omfavne smerte kan vi bli kapteinen i vår eksistens.
«Before fate strikes, we should guide it”- Nietzsche
Dette komplekse samspillet mellom fortid og fremtid er det same forhøret som kommer frem når vi vurderer å bruke tiden vår på middelmådighet. Kanskje Viktor Frankl setter søkelyset på dette best
«live as if you were living already for the second time and as if you had acted the first time as wrongly as you are about to act now! It seems to me that there is nothing which would stimulate a man’s sense of responsibleness more that his maxim, which invited him to imagine first that the present is past, and, second, that the past may yet be changed and amended”
