Noe som vi ikke kan unngå å nevne når man snakker om filosofi, er at praktisk talt alle de store og kjente er mannlige filosofer, og de kvinnelige filosofene er mildt sagt i fåtall. Disse kvinnene blir ofte omtalt som «de glemte tenkerne». Derfor får vi dessverre lite, og nesten ingen innsikt i hvordan kvinner har tenkt og filosofert gjennom tidene. Med tanke på den undertrykkelsen som de har opplevd i nesten all tid, er det på en måte helt grusomt. Er det noen som burde hatt en finger med i spillet der, hadde det vært de som alltid har sittet på sidelinjen og sett verden for hvilke grusomme krefter den kan komme med. Heldigvis tok kampen om kvinners rettigheter virkelig fart på 1900-tallet, og er i dag noe av det vi har mest fokus på rundt om i verden, politisk sett.
En av de mest innflytelsesrike filosofene fra nyere tid er Simone de Beauvoir. Hun er nok den mest kjente kvinnelige filosofer, samtidig som hun er sett på et viktig ikon i kvinnebevegelsen generelt. Født i 1908 i Paris, opplevde hun både første og andre verdenskrig, noe som gir hun en svært interessant bakgrunn for tanker. Hennes bok «Det annet kjønn» fra 1949» er det mest kjente hun skrev, og vi skal komme tilbake med en bokanmeldelse av den senere.
Det mest interessante poenget hun får frem i denne boken er forholdet mellom menn og kvinner. Hun snakker om hvordan menn omtales som det primære/nøytrale, mens kvinner blir omgjort til, nettopp det andre kjønn. På denne måten lever kvinner i et avhengighetsforhold til menn. Dette er ikke biologisk basert, men kultur og historie faktorer har ført til denne ubalansen mellom kjønnene. Et kjent sitat fra boken går som følger: «..det som gjør kvinners situasjon så spesielt, er at hun – en fri og selvstendig skapning som ethvert menneske – oppdager og velger seg selv i en verden der mennene tvinger henne til å ta på seg rollen som den Andre».
Disse tankene synes jeg er verdt å tenke litt over i nyere tid. I den vestlige verden har vi oppnådd likestilling i høy grad, men jeg tror alle kan være enige i at det fortsatt er en vei å gå. Men hvordan skal de siste stegene tas? Og er det i det hele tatt mulig? Hvem har ansvaret for det? Beauvoir, som døde i 1986, fikk aldri oppleve hvor langt vi har kommet i dag. Hun har derfor ikke mulighet til å sette spørsmålstegn over nettopp dette, og hva som gjenstår. Derfor vil jeg avslutte denne artikkelen med å oppfordre alle kvinner som føler at de har gode tanker eller ideer, å begynne å skrive filosofiske og utfordrende tekster og spørsmål! Det trengs kvinnelig representativ for at fremtiden skal gå fremover i en mer likestilt måte, og for at i senere tid så kan mennesker lese mer om hvordan kvinner ser på verden. Send gjerne inn dine tanker, ideer og følelser om alle mulige temaer som omhandler livet. Anonymt eller ikke. Får vi ballen til å rulle, kanskje vi kan gjøre en forskjell i fremtiden?
